Bestefars gamle kiste

Jeg har alltid trodd kreativiteten min kom fra mammas side av familien, men da denne kista dukket opp i mine foreldres kjeller, skulle jeg snart finne nok en forklaring på mine geners skapertrang. 



Bestefar ville vært 102 år om han hadde levd i dag. Det er mange år siden han gikk over, men jeg minnes fortsatt en liten, hvithåret mann, lun og god. Best husker jeg at han lo til han ble rød i ansiktet og øynene smale. Det likte jeg. Da vi barna kom på besøk, var det tradisjon at han fulgte oss ned i jordkjelleren der bruskassa fra "Roma Brusshop"  sto og ventet på oss. Vi fikk velge oss akkurat den brusen vi ville. Jeg lider fortsatt av beslutningsvegring og husker at jeg tenkte lenge på om jeg skulle velge RC Cola eller Rødbrus - jeg endte nesten alltid opp med Bybrus! Også laget bestefar hull i korken - selvfølgelig.

Fotografi fra 1933. Kjekkasen foran er min bestefar.

Noe annet som gjorde bestefaren min spesiell, var at han bare hadde en hånd, den andre hadde han mistet i en ulykke. Men det var ikke rart for oss, han var så flink med "erstatningshånda". I ettertid har jeg derimot forstått at det måtte være vanskelig for bestefar å ha det på den måten, da noe av det han likte aller best nettopp var å jobbe med hendene. Da jeg fant kista og spurte hvor den kom fra, fikk jeg hele historien om min bestefars kreativitet; at han hadde gått på folkehøyskole der han lært håndverk og at det var han som hadde laget kista, samt skrivepulten som har stått på kontoret vårt i mange år. 

Rart er det nå derfor at det er jeg som står og pusser på bestefars kiste. Jeg håper og tror at han synes det er greit. Kanskje han til og med blir litt stolt, om han får med seg at kista er i ferd med å bli et resultat av et kreativt samarbeid mellom oss to. 

Dette håndtaket skal bevares, men kanskje får det en annen farge?

Må finne en fin nøkkel til kista når den er ferdig.

Kista er føyet sammen uten spiker. Litt av en jobb!

Følg med for å se det ferdige resultatet om noen dager!